MDS

Hva er myelodysplastisk syndrom?

Myelodysplastisk syndrom (MDS) beskriver en gruppe forstyrrelser i benmargen som er kjennetegnet av en defekt i stamcellene: dette betyr at stamcellene blir muterte og ikke lenger er i stand til å dele seg effektivt til de ulike typene blodceller. Den normale benmargen blir gradvis erstattet med de muterte cellene, og det er en reduksjon i hver av de ulike celletypene i blodbanen.

Normale blodceller

Illustrasjon av normale blodceller. Blodceller.no

Normale blodceller, noen av dem erstattet av de endrede blodcellene

Illustrasjon av normale blodceller og muterte blodceller

Årsakene til MDS

Antall nye tilfeller av MDS er ca. 2,3 til 6,5 per 100 000 personer per år i vesteuropeiske land. MDS er vanligere blant eldre, men kan forekomme i alle aldre. MDS er vanligere hos menn, som står for ca. 60% av alle tilfellene.

I de fleste MDS-tilfeller er årsaken til endringene i benmargen ukjente og disse kalles primær (de novo) MDS.

Hos noen få kommer myelodysplastisk syndrom som et resultat av tidligere cellegiftbehandling eller strålebehandling, eller sjeldnere som et resultat av kjemisk skade (f.eks. benzen). Selv om det er sjelden, forekommer MDS noen ganger hos barn. Genetiske faktorer spiller sannsynligvis en rolle i tidlige utbrudd av sykdommen i disse tilfellene.

Alvorlige komplikasjoner av benmargssvikt og overgang til en akutt leukemisykdom, kalt akutt myelogen leukemi, er vanlig.